Kalmarunionen
Tre konfliktlinjer - én dronning Margrete Valdemarsdotter
-Margrete var datter av Kong Valdemar og var gift med Håkon 6. og sto senere som Nordens mektigste hersker, hun blir også sett som arkitekten bak Kalmarunionen i 1397. Fram til sin død i 1412, sto hun som det virkelige overhodet over Norden.
De tre nordiske rikene
-Norge, Sverige og Danmark hadde et anstrengt forhold i andre halvdel av 1300-tallet, og det varte lenge.
-På slutten av 1200-tallet hadde norskekongen vært den sterkeste part. Men etter Valdemar Atterdags tiltredelse i 1340, kan vi annse Danmark som mektigst.
-Norge og Sverige hadde hatt kongefellesskap siden 1319, Magnus Eriksson som konge. Perioden ble kortvarig.
-Håkon tok over som norsk konge i 1355. Sverige sto uten tronearving etter deres konges død, og nok en gang oppsto et tronefellesskap mellom Norge og Sverige fra 1361.
-1363: Ekteskap melllom Norske Håkon og Margrete Valdemarsdotter. Ekteskap skapte politiske allianser
Mecklenburgerne
-I tillegg til hanseatene, sto også Mecklenburgerne som "en tysk trussel".
-Hertug Albrechts giftet seg med den svensk-norske kong Magnus Erikssons søster, og deres sønn ble senere valgt som konge.
-Hvorfor vil Sverige ha en tysk hertug som konge og ikke en vel etablert norsk-svensk konge?
Konge og Adel
-Svenskene som hadde tatt Albrecht til konge, de var ikke spesielt begeistret for kong Magnus, og det var heller ikke den norske adelen.
Union
- Å få stand på en politisk samling var ingen enkel sak
-Viktigste enkeltpersonen bak unionsbestrebelsene var Margrete.
Margrete tar styringen
-I 1370 ble det sluttet fred mellom Albrecht og Håkon 6.
-Håkon og Margretes sønn Olav arvet kongetittelen i Norge i (1376-1380) og ble valgt til konge i Danmark.
-Margretes livsverk ligger tynt ann, og ser ut til å være lagt i ruiner.
-Margrete blir valgt til riksforstander i alle de tre nordiske landene.
-Hun består som riksforstander i Danmark til en konge blir valgt, i Norge får hun Erik (søsterdattersønn Bugislav av Pommern) til å ta tronen.
-Albrecht drev sine ambisjoner for langt, Etter en langvarig krig, ble krigen avgjort til Margretes fordel i 1395
-Erik ble valgt til konge for både Sverige og Danmark.
Møtet i Kalmar, 17. juni 1397
-Erik skulle krones til felles unionskonge.
-Hyllingsbrevet: kongens opphøyde og sterke stilling
-Unionsbrevet: begrenset kongemakt, riksrådet står sterkt
-> Møtet i Kalmar reprsenterer høydepunktet for den nordiske unionen.
Motkreftene seirer
-1397: Erik styrer et av Europas mektigste riker, med mye støtte fra Margrete, som var en dyktig politiker.
-Etter Margretes død i 1412 forverret forholdene seg. Adelen, Bøndene og hver av de nordiske rikene var mektige motkrefter.
Kristoffer av Bayern
-Sverige vil uttrope Karl knutsson Bonde til konge
-Danmark rettet seg mot Eriks nevø Kristoffer av Bayern.
-Danmark var den sterkeste part, å klarte å triumfere gjennom sin kandidat.
torsdag 21. januar 2010
torsdag 8. oktober 2009
Godseiere og bondene
Godseiere og bønder
Over 90 % av landsbyene drev med jordbruk på gårder. Bønder arbeidet hardt for godseiererne. Jordbruket var først og fremst et selvbergingssystem, der det som ble produsert skulle mette magene til bondefamiliene. Det var lite overskudd i bondebedriften, og det eventuelle overskuddet gikk til betaling. Bøndene betalte store skatter, noe gikk til kirke og konge, men de største avgiftene gikk til Godseierne.
Kongen hadde dårlig forhold med bøndene, nesten ikke forhold i det hele tatt. Derfor var det svært viktig for kongen med mellomledd, altså godseierne. Til gjengjeld for kongens beskyttelse, måtte godseierne delta i krigstjeneste. Krig ble som et monopol for godseierne og stormennene, og de fikk mye makt. Kongen var avhengig av godseierne og omvendt. Det var her begrepet ridder kom til.
Bøndenes forhold til godseierne var vanskelige, arbeidet på gårdene besto av hardt kroppsarbeid, og bondene måtte gjerne jobbe på jordbruket 2 til 3 ganger i uken. Bondenes arbeid ga null ære i samfunnet, og ble sett på som føydalismen bunnsamfunn.
Godseierne bestemte full og helt over bøndene, til og med over giftermålene. Bøndene hadd ingen makt til å si imot godseieren.
Til tross for at bondene var så maktfattige, hadde bøndene mellom seg svært sterke bånd, selv om noen var storbonder og andre ikke, hadde de samfunnssett et godt knyttet bånd. Bøndene kunne si ifra når godseierne gikk i mot de normene og reglene som alltid hadde vært der.
kvinner hadde en ganske så lik stilling i bondesamfunnet, hun var viktig for arbeidet på gården. Og forskjellene mellom mann og kvinne var ikke like store som hos godseierens familie. Det har også vært diskusjon om familiene på gårdene elsket barna sine, de ble ut i fra forskning vet idag, tyder det til at barna måtte klare seg på egen hånd. Dette kunne ha noe med at veldig mange kvinner døde under graviditet og føde, og få levde lange liv?
I bondeselskapet ble det anholdt mange fester! I katolismen besto 1/3 av helligdager. Samfunnet ble snudd på hodet.
Over 90 % av landsbyene drev med jordbruk på gårder. Bønder arbeidet hardt for godseiererne. Jordbruket var først og fremst et selvbergingssystem, der det som ble produsert skulle mette magene til bondefamiliene. Det var lite overskudd i bondebedriften, og det eventuelle overskuddet gikk til betaling. Bøndene betalte store skatter, noe gikk til kirke og konge, men de største avgiftene gikk til Godseierne.
Kongen hadde dårlig forhold med bøndene, nesten ikke forhold i det hele tatt. Derfor var det svært viktig for kongen med mellomledd, altså godseierne. Til gjengjeld for kongens beskyttelse, måtte godseierne delta i krigstjeneste. Krig ble som et monopol for godseierne og stormennene, og de fikk mye makt. Kongen var avhengig av godseierne og omvendt. Det var her begrepet ridder kom til.
Bøndenes forhold til godseierne var vanskelige, arbeidet på gårdene besto av hardt kroppsarbeid, og bondene måtte gjerne jobbe på jordbruket 2 til 3 ganger i uken. Bondenes arbeid ga null ære i samfunnet, og ble sett på som føydalismen bunnsamfunn.
Godseierne bestemte full og helt over bøndene, til og med over giftermålene. Bøndene hadd ingen makt til å si imot godseieren.
Til tross for at bondene var så maktfattige, hadde bøndene mellom seg svært sterke bånd, selv om noen var storbonder og andre ikke, hadde de samfunnssett et godt knyttet bånd. Bøndene kunne si ifra når godseierne gikk i mot de normene og reglene som alltid hadde vært der.
kvinner hadde en ganske så lik stilling i bondesamfunnet, hun var viktig for arbeidet på gården. Og forskjellene mellom mann og kvinne var ikke like store som hos godseierens familie. Det har også vært diskusjon om familiene på gårdene elsket barna sine, de ble ut i fra forskning vet idag, tyder det til at barna måtte klare seg på egen hånd. Dette kunne ha noe med at veldig mange kvinner døde under graviditet og føde, og få levde lange liv?
I bondeselskapet ble det anholdt mange fester! I katolismen besto 1/3 av helligdager. Samfunnet ble snudd på hodet.
tirsdag 6. oktober 2009
Tenk at vi arver fra antikken.. For ca 2500 siden, gikk de rundt i laken dagligdags, og gladiatorsko til løperne og de fineste innbyggerne. Idag er dette en trend: Nemlig Toga, Toga er noe av det hippeste for tiden. Er ikke det rart? Så mange år siden! Vi sliter med å vite om jesus virkelig fantes, og vi får i samme klær som han? Vi har også arvet mye annet OL, mange ord er fra det gamle greske vokabulæret, filosofiske tanker!
539
Min familie har levd her ved marmorhuset ved elven i Lucca, Toscana i flere tiår nå. Huset begynner å få sprekker og se gammelt ut, men frukthagen vår, blomstrer nå som aldri før. Jeg hjelper tjenerne og høste eplene noen ganger, selv om farfar sier slikt er for slaver, ikke for stolte Patrisiere. Men jeg syntes ikke det har så mye å si. Mor sier jeg ikke skal si imot farfar, han lengter etter tider hvor Patrisierne var de ledende i samfunnet og farfar hadde mange klineter som støttet familien. Formuen vår er bare huset og hagen vår. Men vi tjener greit på eplene og frukten. Familien er godt likt i landsbyen men først og fremst pågrunn av navnet vårt.
Jeg hører stadig historier om det gamle romerriket, historier av historier. Hva er sant? Kan et rike vært så stort? Og så mektig? jeg forteller ikke mor, far og hvertfall ikke farfar om tankene mine, de er alt for stolte, og vil ikke tvile på Cæsar og romerriket. Men jeg pleier å lese om filosofen Aristoteles, jeg syntes slikt er spennede. Men holder det hemmelig.
Jeg og familien min merker lite av det store Romerriket her i Lucca. Vi lærer om Lucca i kirken. Jeg vet at romerriket tok over Lucca for nesten 800 år siden. Vi lærer mye i kirken, og familien min går dit ofte. Jeg liker kirken, det er det fineste bygget på Piazza Anfiteatro. Biskop Frediato taler i kirken hver søndag og ber oss være takknemlige for det vi har. Han forteller om slaver, og hvor vanskelig noen mennesker har det. Munken lærer oss om Romas historie, og om Augustus og Princeps, Jesus og om Judea.
Farfar er ikke med i kirken, han tror på jesus og om navnene Frediano taler om. Men farfar mener ikke Frediano er en verdig biskop fordi han ikke er født på italiensk jord. Men jeg syntes det er spennede.
Min kjære tante er mer lik meg, og forteller om storhetstiden i tidligere tider om familien vår. Hun sier vi var rike, og hennes og mors farfar spillte en viktig rolle i senatet. Gracchus het han, som jeg gjør idag. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på, eller hva jeg skal bry meg om. Tante mener også det er viktig og være kritisk. Hvor mye godt gjorde egentlig Romerriket på sin storhetstid? Og ble ikke mange utnyttet?
552
Jeg lever fortsatt det gode liv i Toscana, 10 år senere. Jeg har nå fått 4 barn, og jeg og mannen min lever i familiehuset ved elven. Mannen min syntes ikke så my om at jeg tenker så mye på hva og hvorfor, så jeg snakker ikke høyt om det, men skriver slikt heller i dagboken min.
Jeg syntes vi lever et godt liv, men jeg hører mange andre familier klage: over høye skatter, badeannlegg som i Bysants, øst-goterne og lombardene presser på i områdene rundt området. Men om man ikke sier i mot og gjør det de vil, så er ikke Lucca i fare.
Jeg liker livet vårt her i Lucca, så lenge havet og elven er blå, trærne i hagen grønne og vinen rød skal jeg smile.
Odeiis Gracchus. 32 år.
Min familie har levd her ved marmorhuset ved elven i Lucca, Toscana i flere tiår nå. Huset begynner å få sprekker og se gammelt ut, men frukthagen vår, blomstrer nå som aldri før. Jeg hjelper tjenerne og høste eplene noen ganger, selv om farfar sier slikt er for slaver, ikke for stolte Patrisiere. Men jeg syntes ikke det har så mye å si. Mor sier jeg ikke skal si imot farfar, han lengter etter tider hvor Patrisierne var de ledende i samfunnet og farfar hadde mange klineter som støttet familien. Formuen vår er bare huset og hagen vår. Men vi tjener greit på eplene og frukten. Familien er godt likt i landsbyen men først og fremst pågrunn av navnet vårt.
Jeg hører stadig historier om det gamle romerriket, historier av historier. Hva er sant? Kan et rike vært så stort? Og så mektig? jeg forteller ikke mor, far og hvertfall ikke farfar om tankene mine, de er alt for stolte, og vil ikke tvile på Cæsar og romerriket. Men jeg pleier å lese om filosofen Aristoteles, jeg syntes slikt er spennede. Men holder det hemmelig.
Jeg og familien min merker lite av det store Romerriket her i Lucca. Vi lærer om Lucca i kirken. Jeg vet at romerriket tok over Lucca for nesten 800 år siden. Vi lærer mye i kirken, og familien min går dit ofte. Jeg liker kirken, det er det fineste bygget på Piazza Anfiteatro. Biskop Frediato taler i kirken hver søndag og ber oss være takknemlige for det vi har. Han forteller om slaver, og hvor vanskelig noen mennesker har det. Munken lærer oss om Romas historie, og om Augustus og Princeps, Jesus og om Judea.
Farfar er ikke med i kirken, han tror på jesus og om navnene Frediano taler om. Men farfar mener ikke Frediano er en verdig biskop fordi han ikke er født på italiensk jord. Men jeg syntes det er spennede.
Min kjære tante er mer lik meg, og forteller om storhetstiden i tidligere tider om familien vår. Hun sier vi var rike, og hennes og mors farfar spillte en viktig rolle i senatet. Gracchus het han, som jeg gjør idag. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på, eller hva jeg skal bry meg om. Tante mener også det er viktig og være kritisk. Hvor mye godt gjorde egentlig Romerriket på sin storhetstid? Og ble ikke mange utnyttet?
552
Jeg lever fortsatt det gode liv i Toscana, 10 år senere. Jeg har nå fått 4 barn, og jeg og mannen min lever i familiehuset ved elven. Mannen min syntes ikke så my om at jeg tenker så mye på hva og hvorfor, så jeg snakker ikke høyt om det, men skriver slikt heller i dagboken min.
Jeg syntes vi lever et godt liv, men jeg hører mange andre familier klage: over høye skatter, badeannlegg som i Bysants, øst-goterne og lombardene presser på i områdene rundt området. Men om man ikke sier i mot og gjør det de vil, så er ikke Lucca i fare.
Jeg liker livet vårt her i Lucca, så lenge havet og elven er blå, trærne i hagen grønne og vinen rød skal jeg smile.
Odeiis Gracchus. 32 år.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)