Godseiere og bondene

Godseiere og bønder
Over 90 % av landsbyene drev med jordbruk på gårder. Bønder arbeidet hardt for godseiererne. Jordbruket var først og fremst et selvbergingssystem, der det som ble produsert skulle mette magene til bondefamiliene. Det var lite overskudd i bondebedriften, og det eventuelle overskuddet gikk til betaling. Bøndene betalte store skatter, noe gikk til kirke og konge, men de største avgiftene gikk til Godseierne.

Kongen hadde dårlig forhold med bøndene, nesten ikke forhold i det hele tatt. Derfor var det svært viktig for kongen med mellomledd, altså godseierne. Til gjengjeld for kongens beskyttelse, måtte godseierne delta i krigstjeneste. Krig ble som et monopol for godseierne og stormennene, og de fikk mye makt. Kongen var avhengig av godseierne og omvendt. Det var her begrepet ridder kom til.

Bøndenes forhold til godseierne var vanskelige, arbeidet på gårdene besto av hardt kroppsarbeid, og bondene måtte gjerne jobbe på jordbruket 2 til 3 ganger i uken. Bondenes arbeid ga null ære i samfunnet, og ble sett på som føydalismen bunnsamfunn.
Godseierne bestemte full og helt over bøndene, til og med over giftermålene. Bøndene hadd ingen makt til å si imot godseieren.

Til tross for at bondene var så maktfattige, hadde bøndene mellom seg svært sterke bånd, selv om noen var storbonder og andre ikke, hadde de samfunnssett et godt knyttet bånd. Bøndene kunne si ifra når godseierne gikk i mot de normene og reglene som alltid hadde vært der.
kvinner hadde en ganske så lik stilling i bondesamfunnet, hun var viktig for arbeidet på gården. Og forskjellene mellom mann og kvinne var ikke like store som hos godseierens familie. Det har også vært diskusjon om familiene på gårdene elsket barna sine, de ble ut i fra forskning vet idag, tyder det til at barna måtte klare seg på egen hånd. Dette kunne ha noe med at veldig mange kvinner døde under graviditet og føde, og få levde lange liv?

I bondeselskapet ble det anholdt mange fester! I katolismen besto 1/3 av helligdager. Samfunnet ble snudd på hodet.

Tenk at vi arver fra antikken.. For ca 2500 siden, gikk de rundt i laken dagligdags, og gladiatorsko til løperne og de fineste innbyggerne. Idag er dette en trend: Nemlig Toga, Toga er noe av det hippeste for tiden. Er ikke det rart? Så mange år siden! Vi sliter med å vite om jesus virkelig fantes, og vi får i samme klær som han? Vi har også arvet mye annet OL, mange ord er fra det gamle greske vokabulæret, filosofiske tanker!

539

Min familie har levd her ved marmorhuset ved elven i Lucca, Toscana i flere tiår nå. Huset begynner å få sprekker og se gammelt ut, men frukthagen vår, blomstrer nå som aldri før. Jeg hjelper tjenerne og høste eplene noen ganger, selv om farfar sier slikt er for slaver, ikke for stolte Patrisiere. Men jeg syntes ikke det har så mye å si. Mor sier jeg ikke skal si imot farfar, han lengter etter tider hvor Patrisierne var de ledende i samfunnet og farfar hadde mange klineter som støttet familien. Formuen vår er bare huset og hagen vår. Men vi tjener greit på eplene og frukten. Familien er godt likt i landsbyen men først og fremst pågrunn av navnet vårt.

Jeg hører stadig historier om det gamle romerriket, historier av historier. Hva er sant? Kan et rike vært så stort? Og så mektig? jeg forteller ikke mor, far og hvertfall ikke farfar om tankene mine, de er alt for stolte, og vil ikke tvile på Cæsar og romerriket. Men jeg pleier å lese om filosofen Aristoteles, jeg syntes slikt er spennede. Men holder det hemmelig.

Jeg og familien min merker lite av det store Romerriket her i Lucca. Vi lærer om Lucca i kirken. Jeg vet at romerriket tok over Lucca for nesten 800 år siden. Vi lærer mye i kirken, og familien min går dit ofte. Jeg liker kirken, det er det fineste bygget på Piazza Anfiteatro. Biskop Frediato taler i kirken hver søndag og ber oss være takknemlige for det vi har. Han forteller om slaver, og hvor vanskelig noen mennesker har det. Munken lærer oss om Romas historie, og om Augustus og Princeps, Jesus og om Judea.
Farfar er ikke med i kirken, han tror på jesus og om navnene Frediano taler om. Men farfar mener ikke Frediano er en verdig biskop fordi han ikke er født på italiensk jord. Men jeg syntes det er spennede.

Min kjære tante er mer lik meg, og forteller om storhetstiden i tidligere tider om familien vår. Hun sier vi var rike, og hennes og mors farfar spillte en viktig rolle i senatet. Gracchus het han, som jeg gjør idag. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på, eller hva jeg skal bry meg om. Tante mener også det er viktig og være kritisk. Hvor mye godt gjorde egentlig Romerriket på sin storhetstid? Og ble ikke mange utnyttet?


552

Jeg lever fortsatt det gode liv i Toscana, 10 år senere. Jeg har nå fått 4 barn, og jeg og mannen min lever i familiehuset ved elven. Mannen min syntes ikke så my om at jeg tenker så mye på hva og hvorfor, så jeg snakker ikke høyt om det, men skriver slikt heller i dagboken min.

Jeg syntes vi lever et godt liv, men jeg hører mange andre familier klage: over høye skatter, badeannlegg som i Bysants, øst-goterne og lombardene presser på i områdene rundt området. Men om man ikke sier i mot og gjør det de vil, så er ikke Lucca i fare.

Jeg liker livet vårt her i Lucca, så lenge havet og elven er blå, trærne i hagen grønne og vinen rød skal jeg smile.

Odeiis Gracchus. 32 år.

Εδώ θα μοιραστώ τις σκέψεις μου για την ιστορία.

 - her vil jeg dele mine tanker om historie.

Χρήματα και εξουσία είναι μια ψευδαίσθηση.

Penger og makt er en illusjon.

Η γνώση είναι πλούτος.

Kunnskap er rikdom.