539

Min familie har levd her ved marmorhuset ved elven i Lucca, Toscana i flere tiår nå. Huset begynner å få sprekker og se gammelt ut, men frukthagen vår, blomstrer nå som aldri før. Jeg hjelper tjenerne og høste eplene noen ganger, selv om farfar sier slikt er for slaver, ikke for stolte Patrisiere. Men jeg syntes ikke det har så mye å si. Mor sier jeg ikke skal si imot farfar, han lengter etter tider hvor Patrisierne var de ledende i samfunnet og farfar hadde mange klineter som støttet familien. Formuen vår er bare huset og hagen vår. Men vi tjener greit på eplene og frukten. Familien er godt likt i landsbyen men først og fremst pågrunn av navnet vårt.

Jeg hører stadig historier om det gamle romerriket, historier av historier. Hva er sant? Kan et rike vært så stort? Og så mektig? jeg forteller ikke mor, far og hvertfall ikke farfar om tankene mine, de er alt for stolte, og vil ikke tvile på Cæsar og romerriket. Men jeg pleier å lese om filosofen Aristoteles, jeg syntes slikt er spennede. Men holder det hemmelig.

Jeg og familien min merker lite av det store Romerriket her i Lucca. Vi lærer om Lucca i kirken. Jeg vet at romerriket tok over Lucca for nesten 800 år siden. Vi lærer mye i kirken, og familien min går dit ofte. Jeg liker kirken, det er det fineste bygget på Piazza Anfiteatro. Biskop Frediato taler i kirken hver søndag og ber oss være takknemlige for det vi har. Han forteller om slaver, og hvor vanskelig noen mennesker har det. Munken lærer oss om Romas historie, og om Augustus og Princeps, Jesus og om Judea.
Farfar er ikke med i kirken, han tror på jesus og om navnene Frediano taler om. Men farfar mener ikke Frediano er en verdig biskop fordi han ikke er født på italiensk jord. Men jeg syntes det er spennede.

Min kjære tante er mer lik meg, og forteller om storhetstiden i tidligere tider om familien vår. Hun sier vi var rike, og hennes og mors farfar spillte en viktig rolle i senatet. Gracchus het han, som jeg gjør idag. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på, eller hva jeg skal bry meg om. Tante mener også det er viktig og være kritisk. Hvor mye godt gjorde egentlig Romerriket på sin storhetstid? Og ble ikke mange utnyttet?


552

Jeg lever fortsatt det gode liv i Toscana, 10 år senere. Jeg har nå fått 4 barn, og jeg og mannen min lever i familiehuset ved elven. Mannen min syntes ikke så my om at jeg tenker så mye på hva og hvorfor, så jeg snakker ikke høyt om det, men skriver slikt heller i dagboken min.

Jeg syntes vi lever et godt liv, men jeg hører mange andre familier klage: over høye skatter, badeannlegg som i Bysants, øst-goterne og lombardene presser på i områdene rundt området. Men om man ikke sier i mot og gjør det de vil, så er ikke Lucca i fare.

Jeg liker livet vårt her i Lucca, så lenge havet og elven er blå, trærne i hagen grønne og vinen rød skal jeg smile.

Odeiis Gracchus. 32 år.